摘要:Doktorgradsutdanning er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren. Dette har ført til en kraftig økning i antallet ph.d.-grader i Norge, og det har vært en tydelig dreining av ph.d.-utdanningen fra enkeltstipendier til større, organiserte doktorgradsprogrammer, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Det argumenteres for at organiserte programmer med et felles mål virker motiverende på ph.d.-studentene. Strukturen i ph.d.-studiet er fastere i dag enn tidligere, noe som er nødvendig for å sikre robuste ph.d.-løp i en situasjon med langt flere ph.d.-studenter enn tidligere. Studentene blir gjerne en del av et arbeidsfellesskap i organiserte ph.d.-programmer. Det argumenteres for at dette akselererer modningsfasen og evnen til å utvikle egne forskningsspørsmål ettersom den ferske stipendiaten lærer prosessen fra utvikling av ny kunnskap til vitenskapelig dokumentasjon på en effektiv måte i samarbeid med mer erfarne studenter. Videre får den erfarne stipendiaten trening i å lede, formidle og lære bort gjennom samarbeidet med ph.d.-studenter som er i tidligfasen. Dette er egenskaper som er viktige i framtidige karriereløp. Doktoravhandlingen diskuteres med fokus på en struktur med flere artikler som bindes sammen av en innledning. Det argumenteres videre for verdien av flere forfattere på artiklene og at dette ikke bryter med prinsippet om at en avhandling skal dokumentere et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Denne artikkelen baserer seg i hovedsak på forfatterens egen empiri fra organiserte ph.d.-programmer og ph.d.-utdanning basert på den tradisjonelle modellen med enkeltstipendier.
其他摘要:Doctoral education is an important activity within the university sector. As a consequence there has been a significant increase in the number of doctoral (Ph.D.) degrees in Norway. Furthermore, a considerable portion of this Ph.D. education is done within large research programs where several candidates research similar topics towards a common goal. Such overarching programs are especially visible within the engineering sciences, and practice indicates that these programs help to motivate potential students to embark on a Ph.D. project. The structure of each individual Ph.D. project is becoming more rigid, both before and after admission, in order to secure a high completion rate in environments with many Ph.D. students. Ph.D. students in large programs enter into a research group with experienced as well as less experienced researchers. Close cooperation with experienced Ph.D. students who have similar research goals as the newcomer accelerates the learning process for the latter individual. Moreover, the experienced Ph.D. students gain knowledge about how to teach and manage research activities. Such skills are perceived as valuable for later career development. The final outcome of a Ph.D. project, the thesis, may contain a collection of scientific papers and an introduction, which places the work into context and provides other relevant background material. This study, based on the author's long-term experience as a supervisor and program manager of Ph.D. projects, argues that such a structure in combined with multiple author papers, holds many positive features that do not breach the principle that a thesis should contain an independent scientific contribution