摘要:Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.
其他摘要:A more equal distribution of paid and unpaid work between parents was an important goal
when a four-week quota of paternity leave was introduced into the Norwegian parental
leave scheme. However, research evidence is mixed as to whether the quota has actually led
to more equal parenting roles. Qualitative studies and studies that look at statistical correlations
show strong associations between the father’s use of parental leave and the parents’
subsequent adaptations to work and family, while quasi-experimental studies of the reform
in the father’s quota find small and partly contradictory causal effects on parents’ workfamily
patterns. In the present paper we discuss why studies arrive at diverging conclusions.
Even though quasi-experimental studies identify few causal effects, we cannot conclude
that more de-specialization in the child’s first year does not result in more de-specialization
later on as such studies rarely examine whether early de-specialization actually
happens. In order for early de-specialization to occur, fathers need to use the quota according
to the reform’s intentions. In order to assess whether reserved parental leave for fathers
can bring about more symmetrical parenting practices, we need more knowledge about
how fathers use the quota and how much de-specialization is required in order for lasting
changes in parents’ division of paid and unpaid work to take place.
关键词:Familiepolitikk; fedrekvote; likestilling; arbeidsdeling i par; foreldrepermisjon