摘要:Internett har åpna nye muligheter for å nå fram til store mengder mennesker raskt, og forskere kan få tilgang til svært store datasett på en svært lite ressursÃÂkrevende måte. Denne tilgangen til store datamengder åpner for nye metoÃÂdologiske muligheter og utfordringer. I denne artikkelen sammenlikner vi data fra Oslo-testen, en elektronisk spørreundersøkelse med over 115 000 svar, og Norsk talespråkskorpus â Oslodelen (NoTa), som inneholder opptak med 166 informanter fra Oslo-området. I tillegg drøfter vi metodologiske utfordringer knytta til elektroniske spørreundersøkelser, og vi ser på hva slags teoretisk rammeverk vi kan tolke dataene inn i.