出版社:Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association
摘要:SAMMENDRAGDet er klare forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder gjennomsnittlig kroppsmasseindeks(KMI), forekomsten av fedme og undervekt og endring av dette med økende alder. Før 50-60 års alderer gjennomsnittlig KMI lavere hos kvinner enn hos menn og en lavere andel kvinner enn menn har KMI30 kg/m 2 eller mer (fedme), mens det i høyere alder er omvendt. I alle aldersgrupper er undervekt, slankingog ønske om vektreduksjon mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Hos menn stiger gjennomsnittligKMI fram til 50 års alder, men blant kvinnene er det vist stigning helt fram til 60-70 års alder.Hvorfor er kjønnene ulike når det gjelder under- og overvekt? Selektiv tilvekst og tap av andre vev ennfett – styrt blant annet av kjønnshormoner – forklarer trolig en del. Men både norske data og internasjonaledata viser at gjennomsnittlig KMI og andelen som har fedme synker med økende utdanning. Detteer mest uttalt blant kvinner. Holder de ”flinke damene” seg slanke fordi de vet at en tynn kropp er særligviktig nettopp for dem, når det gjelder å være godt ansett og attraktiv i samfunnets høyere lag?Vektutviklingen var ulik for voksne kvinner og menn i en lang periode i dette århundre. Blant voksnemenn har gjennomsnittlig KMI steget jevnt fra 1960-årene fram til i dag. Hos kvinner lå vekten høyt i1960-årene, men avtok fram til 1975 for så å øke fra omkring 1980. Blant ungdom av begge kjønnfinner vi, i de data som foreligger, at gjennomsnittsvekten steg etter krigen, flatet ut i 1950 og gikk nedfra 1960 til 1975, for senere å stige. Hvilke forhold i etterkrigstiden har påvirket kjønnene spesifikt blantvoksne, men mer likt blant ungdom? Som mulige årsaker drøftes de ulike trendene for kvinner og mennnår det gjelder røyking og overgangen fra tungt til lettere fysisk arbeid.