摘要:I 1976 ble hovedfag i forming startet opp ved to lærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Studiet ble opprettet uten paralleller ved universitetene og skilte seg fra andre hovedfag ved å inkludere studentenes praktisk-estetiske arbeid. Frem til lærerutdanningsloven fra 1973 hadde ikke lærerskolene hatt anledning til å tilby hovedfag. Denne type studier hadde vært forbeholdt universitetene. Da den nye loven trådde i kraft ble lærerskolene møtt med krav om kvalitet og omfang tilsvarende tradisjonelle hovedfag, noe som var en utfordring for et fagmiljø uten en egen akademisk tradisjon. Denne artikkelen har som mål å belyse den tidlige fasen for hovedfag i forming med særlig vekt på utfordringene ved å inkludere det praktisk-estetiske arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i rammeplanen fra 1976 og undersøker hvordan det praktisk-estetiske arbeidet er beskrevet i planen. Videre belyses grep fagmiljøet nyttiggjorde seg i den tidlige fasen med å etablere et eget akademisk formingsfaglig miljø. Kildematerialet er publiserte tekster og intervju av tre sentrale bidragsytere fra fagmiljøet. Utviklingen rundt hovedfagsstudiet drøftes i lys av konseptet knowledge building. I artikkelen belyses fagmiljøets samarbeid med universitetsmiljøet og med beslektede fagmiljø i Norden. Videre diskuteres begrepsutvikling og metodetenkning om praktisk-estetisk arbeid. Artikkelen argumenterer for at fagmiljøet i den tidlige fasen etterstrebet å utvikle et fruktbart akademisk formingsfaglig miljø som utfordret grensene for hva en til nå hadde ansett for å være ‘best practice’.
其他摘要:In 1976, a master’s programme in art and design education was established at two teacher-training institutions in Norway. This differed from other master’s programmes because it acknowledged the students’ creative work as part of their final thesis. Until 1973, only universities were able to offer master’s programmes. However, a new law related to teacher-training changed this: it demanded the same quality in pedagogical master’s programmes as in traditional programmes at universities. At this time, the community of art and design education had not yet developed an academic tradition of its own. This article explores the early phase of the master’s programme in art and design education with an emphasis on the challenges of including students’ creative work. It examines how creative work is described in the 1976 curriculum. Written sources and interviews form the basis for a discussion on actions taken during the early phase to develop a research community of art and design education. The concept of ‘Knowledge Building’ represents the point of departure for the discussion. The article sheds light upon the co-operation between universities and related art and design communities in the Nordic countries, arguing that the community strove to develop a fruitful academic milieu that challenged former ideas about ‘best practises’.
关键词:Hovedfag i forming, praktisk-estetisk arbeid, akademiske krav, Knowledge Building,;Master’s programme in art and design education, creative work, academic quality, knowledge building
其他关键词:Master’s programme in art and design education, creative work, academic quality, knowledge building