文章基本信息

标题：Dødelighet av alle årsaker i regioner og bydeler i Oslo: Sammenlikning med utvalgte europeiske land
本地全文：下载
作者：Inger Stensvold ; Marit Rognerud ; Dag S. Thelle 等
期刊名称：Norsk epidemiologi
印刷版ISSN：0803-2491
出版年度：1998
卷号：8
期号：1
语种：Norwegian
出版社：Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association
摘要：SAMMENDRAGOslohelsa viste at det var store forskjeller i total dødelighet mellom regionene og bydelene i Oslo. Det ertidligere vist at dødeligheten i Oslo for menn har hatt en noe gunstigere utvikling enn landet for øvrig. Iforeliggende artikkel blir det presentert sammenlikninger av dødelighet innen Oslo med flere europeiskeland. Videre vises analyser av endring i totaldødelighet hos menn og kvinner i fire regioner for to perioder,samt årlig endring hos menn i 25 bydeler for perioden 1990 til 1996.For en treårsperiode 1990-92 har vi sammenliknbare dødelighetsdata for aldersgruppen 45-74 år medeuropeiske data fra tolv land. Total dødelighet i Ytre vest er lavest innen Oslo, men noe høyere enn i Islandfor menn og i Frankrike for kvinner. Dødeligheten i Indre øst i Oslo ligger omtrent på samme nivå som iPolen for begge kjønn, henholdsvis 2,1 (menn) og 1,9 (kvinner) ganger høyere enn i Ytre vest. I perioden1990-96 var det en årlig prosentvis nedgang i dødelighet for Oslo som helhet på 3,2% for menn og 0,3%for kvinner. Dødeligheten i Indre øst og Indre vest viste en økning for kvinner i denne perioden.Det blir diskutert mulige forklaringer på de observerte forskjellene innen Oslo og landene i Europa: 1)ulike insidensrater av f.eks. hjerte-karsykdommer og kreft; 2) forskjellig letalitet ved kroniske fatalesykdommer; 3) selektiv innflytting til billigere bydeler av personer med høyere risiko for å utvikle sykdom,eller utflytting av friskere individer til andre regioner og land; og 4) ulike levekår på grunn av boforhold,miljø og arbeidssituasjon.For å kunne forklare mekanismene bak de store forskjellene i dødelighet, må vi ha data om enkeltindividermed hensyn til levevaner, livsstilsfaktorer, opplevelse av egenverd, bo- og nærmiljøforhold samtbruk av helsetjenester.Stensvold I, Rognerud M, Thelle DS. Mortality from all causes in several areas within the city of Oslo.Comparison with 12 European countries. Nor J Epidemiol 1998; 8 (1): 21-28.ENGLISH SUMMARYThe «Oslo Health Report» showed that there are striking differences in mortality rates in the fourgeographic regions and 25 local authorities within the City of Oslo. Previous analyses have shown that theexcess mortality for men in Oslo compared to the whole country of Norway has been reduced during thetime period 1975 to 1994. In this paper annual changes in total mortality rates for men in the 25 localauthorities in Oslo are presented for the time period 1990 to 1996. We have also compared mortality datafor the age-group 45-74 years for the three-year period 1990 to 1992 with corresponding European figures.Total mortality rates in the Outer West region are lowest within Oslo, but slightly higher than theaverage rates for men in Iceland, and women in France who both have low rates. Mortality rates in theInner East region are approximately at the same level as in Poland for both sexes, 2.1 and 1.9 times higherthan in the Outer West region for men and women respectively. During 1990 to 1996 the annual decreasein total mortality rates in Oslo were 3.2% for men and 0.3% for women. Inner East and Inner West showedan increase in mortality rates for women in this period.We see some possible explanations for the observed differences within Oslo and between the countries:1) different incidence rates of cardiovascular diseases and cancer, 2) different case-fatality ratios for someof the major chronic diseases, 3) selective movement of sicker and healthier individuals between regionsand countries and 4) bad living conditions, pollution, problems in relation to work.In order to explain the mechanisms behind these large observed differences in mortality rates, we needdata at the individual level on lifestyle, self-perceived health, living and social conditions as well as theavailability and use of health care services.