出版社:Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association
摘要:SAMMENDRAGLangsom vektøkning gjennom livet inntil kroppsmasseindeks (KMI) 27 ser ikke ut til å gi særlige negative utfallmht. total dødelighet. En økning på ! 20 kg fra 18 års alder er trolig negativt – det samme er vektøkning ut fra enhøy utgangsvekt. Selv om mange studier finner økt dødelighet hos yngre og middelaldrende personer med KMI > 27,er det foreløpig ingen studier som har vist at vektreduksjon blant friske overvektige personer gir økt levetid. Flerestudier viser tvert imot en assosiasjon mellom vektreduksjon og økt dødelighet. Heller ikke studier som prøver åbegrense analysene til personer med frivillig vekttap, finner redusert dødelighet etter vektreduksjon blant friskeovervektige individer. Noen få studier har vist redusert dødelighet blant overvektige personer med etablertesykdommer eller høy risiko for hjerte-karsykdom og diabetes. Når det gjelder sykelighet har de fleste studier entenikke funnet noen assosiasjon mellom vektreduksjon og sykelighet, eller funnet økt sykelighet. Unntaket er diabetes,der vekttap i enkelte studier samvarierer med redusert sykelighet. Det er i mange studier funnet sammenheng mellomvekttap og økt risiko for lårhalsbrudd og gallesten. De fleste studier har imidlertid vist at moderat vektreduksjon(vekttap på opp til 10%) fører til redusert blodtrykk, forbedret glukosekontroll, redusert kolesterolnivå, forbedretdyslipidemi, forbedret lungefunksjon, bedre søvnkvalitet og redusert søvnapnè. Moderat vekttap vil også kunnelindre leddsmerter. Dette tilsynelatende paradoks diskuteres i artikkelen – bl.a. drøftes de metodeproblemer som erinnebygget i mange av studiene. Fordi det har vist seg vanskelig for personer med kraftig overvekt å redusere vektenpermanent – og fordi resultatene mht. helseeffektene av vektreduksjon er usikre, bør hovedinnsatsen settes inn iforhold til å forebygge overvekt/fedme overfor enkeltpersoner med potensielle problemer. Personer med etablertevektrelaterte sykdommer bør tilbys behandling. Det forebyggende arbeidet bør ellers fokusere på å endre strukturelleforhold i samfunnet – slik som lettere tilgang til sunn mat til en ”sunn” pris – og økte muligheter for og oppmuntringtil fysisk aktivitet i dagliglivet.Søgaard AJ. T he health consequences of weight change – is losing weight worth while?Nor J Epidemiol ENGLISH SUMMARYBoth very lean and very obese individuals seem to have increased morbidity and mortality, but there is only a slightincrease in the risk of mortality within 9 units of body mass index (BMI = kg/m 2) – between BMI 19 and 27. Evidencesuggests that weight gain throughout life until BMI 27 do not increase mortality. But 20 kg and more weightgain from 18 years old is negative, the same is weight gain from a high weight at the age of 18. For some diseases –such as osteoporotic fractures, the risk decreases with weight gain and high BMI. Weight cycling may be an independentrisk factor for mortality and morbidity, but the evidence is insufficient for the time being. Even granting theexistence of an association between increasing BMI and higher mortality, it does not follow that losing weight willreduce the risk. Although intentional weight loss results in improvements in glycaemic control, dyslipidaemia andhypertension, the majority of studies fail to support the notion that weight loss reduces mortality rates. Our knowledgeis, however, mainly based on observational studies, which often have methodological flaws and limitations.This and other possible explanations for the apparent paradox, that weight loss do associate with favorable values onrisk factors for cardiovascular disease and diabetes mellitus, but not with reduced morbidity and mortality, arediscussed in this paper. Because of the lack of evidence supporting the long-term effectiveness of weight reductionmethods and because weight reduction probably is not without risks, obese healthy individuals should rather preventfurther weight gain than trying to reduce weight. For obese individuals with weight-related diseases (e.g. diabetesmellitus and hypertension), weight reduction might be recommended because it can alleviate symptoms and reducedrug therapy requirements, at least in the short term. The main effort in the future should be to force the food industryto produce more healthy and inexpensive food, increase the availability of this food, and encourage the society atlarge to give “the everyday” physical activity better possibilities and opportunities.2000; 10 (1): 95-108.