摘要:Interessen for mobbing i barnehagen er stigende, men forskningen på området både med hensyn til empiri og teoriutvikling er mangelfull. Denne artikkelen drøfter nye teoretiske bidrag omkring mobbingens psykologi, med særskilt tanke på å forstå hvordan mobberelasjoner oppstår i tidlig barndom. Ved hjelp av kroppslighetsfilosofi og eksistensialistisk nærhets-etikk åpnes det for en forståelse av sosialitet og etikk som en grunnleggende hendelse i våre kroppslige relasjoner – ikke som tillærte kognitive kompetanser. Anti-sosial adferd som mobbing, forstås da som begrensninger i barnets umiddelbare åpenhet for andres inntreden i ens livsverden, ikke et resultat av et driftsliv preget av et grunnleggende behov for makt og dominans. Mobbeforebyggende arbeid i barnehagen vil derfor måtte bære preg av å holde vedlike barnas grunnleggende åpenhet for hverandre gjennom inkluderende kroppslige praksiser omkring barna – i mindre grad gjennom læring av sosial-kognitiv kompetanse.